KOLOFON FORLAG AS
KOLORITT FORLAG AS

Nedre Slottsgate 5
0157 Oslo
Telefon: 22 82 51 00
Telefaks: 22 82 51 01
E-post:post@kolofonshop.no



I 2008 kom Anders Bergem med boken "Som epler av gull ...".
En bok om kristen sjelesorg. Bind I Sjelesorgens prinsipielle grunnlag
og egenart",
utgitt på Kolofon forlag. Som tittelen sier, handler denne
boken om de grunnleggende prinsippene for kristen sjelesorg.

I den nye boken går Bergem fra det prinsipielle rommet og inn i selve sjelesorgrommet. Fra å være opptatt av sjelesorgens "Hva" og "Hvorfor", er han nå opptatt av sjelesorgens "Hvordan", noe som tydelig kommer til uttrykk i undertittelen. Forfatteren hevder at det å utøve kristen sjelesorg, kan sammenlignes med det å være en utøvende kunstner.

Samletittelen på bøkene er hentet fra Ordspråkene 25,11: "Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid". I den andre boken er det nettopp møtet mellom sjelesørger og konfident som står i sentrum av oppmerksomheten. Og her spiller de talte ordene en svært viktig rolle. Slik sett må det sies at det er langt større samsvar mellom tittelen og selve innholdet i den nye boken enn hva som var tilfelle med den første.

Framstillingen bygger på den grunnleggende forståelsen av kristen sjelesorg som er lagt i og med den første av disse bøkene, men forfatteren har i et eget innledningskapittel på en kortfattet måte gjort rede for denne forståelsen. Dette innebærer at det er fullt mulig å lese den foreliggende boken uten først å ha lest boken fra 2008.

Bergem er svært opptatt av å understreke at all generell kunnskap og innsikt en sjelesørger kan ha, alltid må underordnes respekten for den enkelte konfident som en helt unik medskapning. Denne holdningen går igjen i alle de syv kapitlene i boken.

Kapittel 1 retter oppmerksomheten mot sjelesørgeren som aktør i en dialogisk samtaleprosess. Forfatteren hevder at sjelesørgerens evne til å være til stede som seg selv – uten å søke tilflukt i en rolle -, er helt avgjørende for om samtalen skal bli til det gode for konfidenten.

Kapittel 2 handler om de verdiene og holdningene som billedlig talt utgjør rammeverket omkring selve samtalen mellom sjelesørger og konfident. Respekt, likeverd og fellesskap står her sentralt.

Kapittel 3 går så inn i selve kommunikasjonsprosessen. Det å gi konfidenten sin udelte oppmerksomhet, er det aller viktigste sjelesørgeren kan gjøre. Sjelesørgeren må dessuten være opptatt av kroppsspråket, og han eller hun må kunne utforske det han eller hun ser på en respektfull måte. Alt som skjer, må være til konfidentens beste.

Kapittel 4 tar for seg temaet sjelesorg og bønn. Forfatteren er opptatt av at det i en sjelesorgsamtale må være rom for bønn – men på helt bestemte premisser. Han advarer mot å bruke bønnen på måter som kan virke ødeleggende
på relasjonen.

Kapittel 5 har overskriften "Sjelesorg og bibelbruk". Bibelen er grunnleggende for all kristen sjelesorg, men bruk av Bibelen i sjelesorgen gjør den ikke automatisk "bibelsk". Forfatteren beskriver også hvordan Bibelen kan misbrukes – både i sjelesorgen og ellers.

Kapittel 6 omhandler betydningen av ritualer og symboler både i selve sjelesorgrommet og i konfidentens liv utenfor dette rommet.
Den kristne kirke forvalter en rik liturgisk skatt, men det kan også lages egne ritualer og symbolhandlinger knyttet direkte til konfidentens situasjon.

Kapittel 7 er det siste kapitlet, og her dreier det seg om de grensene og begrensningene som etter forfatterens oppfatning hører med i sjelesorgen. Selv ikke en sjelesørger orker å "elske grenseløst", og det er derfor viktig å kunne trekke grensene på måter som er konstruktive for begge partene i relasjonen.